Etter å tilbragt natta i grensebyen La Quiaca (3500 m.o.h.) på Argentinsk side entret vi Bolivia og byen Villazon bare et steinkast unna. Litt spente da grenseovergangene i Sør-amerika kan være litt krevende. Men med litt tålmodighet og noen stempel senere var vi der. Tog videre gikk om et par dager, og bussen om mange timer så det ble en slags taxi til en by ved navn Tupiza noen timer unna. Gjennomsnittsfart 40 km/timen pga. dårlig bil/veier. Overgangen fra Argentina var merkbar øyeblikkelig. Veistandard og fattigdommen var synlig på alle hold. Men vennlige og hjelpsomme mennesker gjorde det både hyggelig og rimelig lettvint i vår hver nye tilværelse.
Etter litt tenking kjøpte vi en fire dagers tur gjennom sørlige-sørvestlige deler av Bolivia. Dette sammen med vår nye venner fra Bremen ( mor, far og deres 4 årige sønn ). Konseptet var følgende : En Toyota Landcruser (kjæmpebil) en sjøfør/guide, en kokke og vi turistene. Informasjonen vi fikk i forkant av turen var god, men opplevelsene overgikk alle forventninger. Vi fikk se landskap som var utrolig variert og skiftende. Mange timer i bil, men når man kjører Toyota går det greit! Veiene var vel egentlig ikke veier, men utvidete stier.
Fjellformasjonene var fantastiske, slik at humpingen ble overskygga av alt som var å se. Litt skeptiske på høyde var vi nok. På det høyeste var vi opp på ca 4900 meter. Høyt nok det for oss som bor 6 meter over havet.. I forkant ble vi forespeila svært enkel overnatting. Det stemte!! Ingen dusj de to første plassene, og bare et par timer med strøm. Første natta med jordgulv (se bildet). Kaldt var det også. 4200 m.o.h., vind, samt noen minusgrader om kvelden og natta gjorde at lua måtte på. Det var heller ikke snakk om dobbeltrom. Tyskertene og vi delte rom under hele turen. Det gikk veldig bra.Turen var som antydet en "all inclusive" greie, og turkompaniet leverte varene! Kokka lagde variert kjæmpemat, sjåføren var god og ga i tillegg god informasjon underveis. Han snakka kun spansk, men vi forsto det meste (tror vi). 
Dyrelivet besto i hovedsak av Lama, men dem var det i gjengjeld nok av (selv om de av og til snudde rævva til (vant til turister?) Såg en og annen hårrån, og en rev ( zorro ), men ellers var det mye karrig landskap. Det ble slutt også på kaktuser over 3500 m.o.h.
Veien gikk av og til gjennom elver, og var vanskelig å få øye på.
Fjellene var så sammensatt fargemessig at bildene ikke yter de rettferdighet.
Den ene dagen var i hovedsak viet de ulike Lagunene (vann) og grunnet ulike mineraler og algeforekomster hadde de ulike farger. Dette framsto som ganske uvirkelig! På bildet under Laguna Colorada som var den røde lagunen, Noen av lagunene var døde pga. mineraler og syre, mens andre var det liv i.
Underveis hadde vi flotte stopper ved underlige men flotte naturfenomen. Dette er en kjent lavaformasjon ( Arhol de Piedro ) i området som kalles Valle de Rocas. Den ligger i Bolivias største ørken; Deserto de Silot.
I mange laguner holdt flamingoene til. Tre ulike typer, flotte alle sammen!
Lunch ble alltid fortært i det fri. Hærrrlig!! Friske grønnsaker, nudler, ris, potet, kylling, milanesa, supper og frukt var menyen under turen.F
For noen var turen i det hardeste laget!! Legg aldri ut på tur uten godt treningsgrunnlag!!
Dyrelivet besto i hovedsak av Lama, men dem var det i gjengjeld nok av (selv om de av og til snudde rævva til (vant til turister?) Såg en og annen hårrån, og en rev ( zorro ), men ellers var det mye karrig landskap. Det ble slutt også på kaktuser over 3500 m.o.h.
Veien gikk av og til gjennom elver, og var vanskelig å få øye på.
Fjellene var så sammensatt fargemessig at bildene ikke yter de rettferdighet.Den ene dagen var i hovedsak viet de ulike Lagunene (vann) og grunnet ulike mineraler og algeforekomster hadde de ulike farger. Dette framsto som ganske uvirkelig! På bildet under Laguna Colorada som var den røde lagunen, Noen av lagunene var døde pga. mineraler og syre, mens andre var det liv i.
Underveis hadde vi flotte stopper ved underlige men flotte naturfenomen. Dette er en kjent lavaformasjon ( Arhol de Piedro ) i området som kalles Valle de Rocas. Den ligger i Bolivias største ørken; Deserto de Silot.
I mange laguner holdt flamingoene til. Tre ulike typer, flotte alle sammen!
Lunch ble alltid fortært i det fri. Hærrrlig!! Friske grønnsaker, nudler, ris, potet, kylling, milanesa, supper og frukt var menyen under turen.F
For noen var turen i det hardeste laget!! Legg aldri ut på tur uten godt treningsgrunnlag!!( fra Necropolis i San Juan de Rosario )
Den mest spesielle overnattingsplassen var et "salthotell". Her var hele sjappa bygd av saltblokker skåret ut fra saltørkenen i nærheten. salt på gulvet ( 10-20 cm tykt grovsalt ), i vegger, tak og møblene. Spesielt!
Siste dagen var i sin helhet viet til den største attraksjonen. ( av mange definert som den største i sør- amerika) Salar Uyuni! Ubeskrivelig stor ( ca 80 øyer i den ). Dette er verdens største saltørken med et saltlag opptil 10-15 meter tykt. "Veien" skimtes på bildet under.
Plass til å strekke seg ut var det også! ( midt på veien, men det var lite trafikk )
Bagasjen, bensin, mat og alt vi trengte for turen var lagret på taket. Ingen benserter eller butikker underveis.
Lamer i alle varianter. Også i salt.
Togstandarden var noe tvilsom i Bolivia.......
Etter et par avslappende dager i Uyuni, valgte vi å ta straka vegen til La Paz.Valget falt under tvil på nattbuss. Er kanskje ikke det tryggeste, men.. Forferdelig humping, bussen kjørte seg fast i sand, samt at Noe med overføringa til hjulene røyk. Flere timers forsinkelse, bussbytte tok på kreftene gitt! MEN, nå er vi i La Paz. Sitter akkurat nå og kikker på RBK- Atletico M. på boliviansk Tv. Rart!! Er nå litt i tenkeboksen angående neste etappe. Amazonas??
Den mest spesielle overnattingsplassen var et "salthotell". Her var hele sjappa bygd av saltblokker skåret ut fra saltørkenen i nærheten. salt på gulvet ( 10-20 cm tykt grovsalt ), i vegger, tak og møblene. Spesielt!
Siste dagen var i sin helhet viet til den største attraksjonen. ( av mange definert som den største i sør- amerika) Salar Uyuni! Ubeskrivelig stor ( ca 80 øyer i den ). Dette er verdens største saltørken med et saltlag opptil 10-15 meter tykt. "Veien" skimtes på bildet under.
Plass til å strekke seg ut var det også! ( midt på veien, men det var lite trafikk )
Bagasjen, bensin, mat og alt vi trengte for turen var lagret på taket. Ingen benserter eller butikker underveis.
Lamer i alle varianter. Også i salt.
Togstandarden var noe tvilsom i Bolivia.......
Etter et par avslappende dager i Uyuni, valgte vi å ta straka vegen til La Paz.Valget falt under tvil på nattbuss. Er kanskje ikke det tryggeste, men.. Forferdelig humping, bussen kjørte seg fast i sand, samt at Noe med overføringa til hjulene røyk. Flere timers forsinkelse, bussbytte tok på kreftene gitt! MEN, nå er vi i La Paz. Sitter akkurat nå og kikker på RBK- Atletico M. på boliviansk Tv. Rart!! Er nå litt i tenkeboksen angående neste etappe. Amazonas??
P.s. Even sendte meg link til Adresseavisa, så vi har sett deg på tv mor!! Artig.
