Cusco og Machu Piccu

Cusco ( 3400 m.o.h. ) var en av de mest betydningsfulle byene i det gamle Inka riket. I dag er turisme det største inntektskilden i byen som har ca. 340 000 innbyggere. I dalene og i fjellsidene i området omkring byen dyrkes det store mengder av mais og potet, svært velsmakende sådan! Den gamle delen av Cusco er preget av gamle hus, stenmurer og brulagte gater. Det er mange fine plazaer som man kunne ha slappet av på, hadde det ikke vært for alle menneskene som vil selge oss noe; smykker, bilder, dukker, luer, sjokolade, sigaretter etc. ( bildet over er Plaza del Armas )

Kanskje det mest fasinerende i Cusco og regionen, var alle steinmurene fra incaperioden. Murene som var bygd før 1550 står likedan den dag i dag. Dette tross flere jordskjelv som raserte katedraler, store deler av byen. Dette skyldes måten murene ble laget på. Ekstremt godt tilpasset steiner, 14 graders helling innover og en spesiell teknikk rundt porter/dører. Artig å se med egne glugger..

En noe spesiell matrett i Peru er Cui, også kalt Guinea pig. I Norge kalles de marsvin. Dette er en mat for høytider eller til fest. Cui`n var faktisk god! Smakte litt hårrå/kanin. Angående maten generelt i peru, så er den i våre øyne bedrøvelig. Klart dårligste matlandet så langt! Ufrivillig slankekur! (jada, vi har noen kilo å gå på..)

Cusco er for de fleste utgangspunktet for kanskje sør- Amerikas største attraksjon. Machu Piccu!

Machu Piccu ble bygd omkring 1460 og forlatt knapt et 100 år senere da spanjolene kom Det bodde oppunder 1500 mennesker der. Byen var et religiøst sentrum og et astronomisk observarium.

Vår opprinnelige plan var å gå den lange inca rail, men planer må av og til endres. Skal spare dere for alle årsaksforhold, men etter møte med Peruansk tverrskap bla, tok vi en forkortet ekspedisjon.

På bildet under ser vi Intipata (incabrua) som ble hugget ut/bygd inn i bergveggen. Imponerende!

Regntiden har nå kommet hit, så været var variabelt. Men vi var rutinerte, lyttet til gode råd og hadde en utrolig flott dag på machu piccu! En vanvittig plass/plassering der oppe i fjellet.

Mye stein selvsagt, men etter å satt oss litt inn i historien/bakkgrunn for de enkelte steiner/plassers betydning fant vi det både fasinerende og interresant. Klosterruinan i Munkeby bli litt stusslig i forhold..

Regntid betyr i praksis at det hver dag kommer ei regnskur eller to. Med fint hver imellom. Etter å ha vært 80 dager i Sør Amerika drar vi om et par dager til Los Angeles der vår roundtrip i California, Nevada og Arizona starter. Er akkurat nå i Lima, Perus hovedstad. Etter å ha reist sammen med våre nye tyske venner i en måned, reiser vi nå alene igjen. Men vi har avtalt å treffes på Fillipinene i februar.

Ps! Magene våre knurret godt da ryktene om at et bedre julemåltid, med b.l.a. ribbe, var servert hos mor og far på Skogn!!!!!!!

Slutten på Bolivia og starten på Peru

Veien videre nordover gikk til Copacabana, en by 156 km fra La Paz. I utgangspunktet en av våre korteste transportetapper. Bussen gikk tidlig grunnet et annonsert sykkelritt. MEN, vi havna bak syklistene, og måtte følgelig kjøre bak rittets dårligste utøver. Turen tok følgelig 7 timer...!! Vårt flotte Bolivia opphold ble avsluttet med noen dagerer ved Titicacasjøen, som er en av verdens høyest beliggende innsjøer. 3820 m.o.h,. 230 km lang, 97 km bred. Copacababana var en fin liten by, rolige avslappende dager der.
Lite action i Copacabana, men noen Bolivianske rariteter opplevde vi. Blant annet velsignelsen av biler som foregikk ved kirken hver søndag. Gamle og nye biler ble behørig pyntet, dynket i sprudlevann o.l, og tilslutt velignet av en prest. Dette skulle angivelig gjøre bilen mer levedyktig..Mindre fusk i forgasseren blant anna..?

Temperaturen i Titicacasjøen holdt Trondheimsfjordtemperatur. Var av de få som badet der gitt..
Etter et par måneder i tørt landskap var det godt både å se og kjenne vann på kroppen.

Får noen kommentarer på min nye "look". Indiana Jones, Hemingway m.m. Må vel ta skjegget snart...

Neste stopp var Peru. Etter en byråkratisk, men grei grensepassering, kom vi til Puno. Halvstor by som vi i utgangspunktet ikke hadde de store forventningene til. Det viste seg å være klokt nok.. Generelt dårlig mat, og en by vi ikke falt for. Men, det værste var nok at vi havna opp i en lokal/regional konflikt mellom veiarbeidere og politikere. STREIK!! Veien nordover ble sperra, all transport stoppa opp. Litt spent stemning i byen grunnet konflikten, med mye politi og demonstranter i gatene. I tillegg mange frustrerte turister som "var fanga" i byen. Vi ble følgelig litt lenger der enn høyst ønskelig, men kom oss da omsider av gårde videre nordover.

Puno og nærliggende områder er trolig mest kjent for sine sivøyer der det bor en del folk utpå. Måtte se disse tross mange advarsler om at øyene hadde blitt en megastor turistmaskin. Stemte bra det, men interessant nok å få litt innblikk i en spesiell kultur/levesett. Det var forøvrig ved Titicacasjøen Thor Heyerdal høstet sitt siv til Ra (1 eller 2?)

Høvdingen på en av øyene( se bildet) ga oss en slags teaterforestilling om historie, byggeskikk, tradisjoner m.m.

Peru har så langt ikke levert varene helt i våre øyne. Opplever landet og kulturen annerledes enn Bolivia. Mer "may be manana holdning", større kjøpepress ( som vi neglisjerer), forsøk på småsvindel. Fikk vår første falske mynt i eie her. Maten er som nevnt ikke noe særlig. Mener ikke å si at vi lider, men det holder ikke med mye fin natur og å henvise til gammel incakultur..

Er nå i skrivende stund i Cusco, den gamle incahovedstaden. Neste rapport vil følge handle om denne byen, og vårt møte med Maccu Piccu. Heng med folkens.!

Ps! Registrerer at det er kaldt i fedrelandet.. Det er det ikke her!!

Håret mitt ( Tone ) har ikke møtt en kam eller hårbørste på 71 dager!

LA PAZ OG AMAZONAS

La Paz ligger på 3600 m.o.h. Her bor 1.5 millioner mennesker ( inkludert bydelen El Alto, som ligger på sletten over selve La Paz. Det går stort sett bra for oss å være i høyden, men tungpuste blir vi med jevne mellomrom. Det er en pulserende by. Her er alle butikkene flyttet ut på gata, det være seg klosett, tapet, klær, kjøtt, frukt, karnevalspynt, hatter etc. Sammen med alle de små spisestedene ( f.eks 1 stor kasserolle med suppe, en kurv med empanadas, nudler, ris, kjøtt, pøser, friskpresset appelsinjuise), så blir det ganske fult i gatene. Sammen med alle folkene. Her ser det ut til å være få barnehager, for det kryr av småttiser rundt alle konene som selger et eller annet. Folkene er lavmælte, høflige ( langt mere høflig enn hva vi er, prøver å skjerpe oss), det er ikke noe mas om at vi må handle. Heller ikke har vi opplevd tigging. Det er godt å kunne rusle langsomt gjennom gatene for å prøve å få med seg alt som skjer og titte på alt som finnes.

Konene sitter hele dagen ved salgstedene sine. Det spises, soves og spises men de sitter der.

Klimaet passer oss veldig bra. Det er godt og varmt med stekende sol på dagen. Det finnes ingen luftfuktighet, så svetting forekommer ikke. Nettene er gode og kalde.

Veiene er bratte og smale. De fleste ser ut til å benytte seg av små busser, for de er som oftest stappfull.

Bolivia har overrasket stort i matveien. Tror nesten at lammekjøttet er blitt en favoritt!!!

( kr 14 for denne porsjonen )

For å se helheten i Bolivia bestemte vi oss for å ta noen dager i den bolivianske pampasen/amazonas. Dettte området er svært strevsomt å besøke via landeveien ( 18 timer med buss/42 mil) til Rurrenabaque. Valget falt følgelig på fly. Flyet var en mellomting mellom et modellfly og et normalt fly, men fram kom vi. (terminalen på bildet under). Klimamesssig var det en stor overgang. Varmt og fuktig. Byen var utgangspungt for alle turer inn i jungelen og opp i Amazonas. Vi valgte en tredagers tur oppetter amazonas med innlagt gåtur på pampasen (et svært våtmarksområde)

Fasinerende natur fra første stavtak her! Vi reiste noen timer opp elva og så en masse dyr underveis. Utrolig mange alligatorer, flere ulike arter. I tillegg mange fugler, blant annet den vakre paradisfuglen.

Mye unorsk natur her gitt! Kunne faktisk ikke bevege osss nede ved elva da det krydde av krokkiser..

Campen vi bodde på var av den enkle sorten. Sanitærforholdene holdt ikke akkurat hotellstandard. Hørte noen ymt om kommende hårvask etter endt "ekspedisjon".

Vi hadde vårt eget soverom, men komfortabelt var det ikke! Elektrisitet vat det et par timer på kvelden, så ble det mørkt. Vi sov imidlertid godt. Så godt at alle i turgruppa (8 stykker) kommenterte min (P.G) høylydte søvn dagene etter.

Piranha fiske var en del av turen. Små raske jævler, vanskelig å få på kroken. Men jeg fikk en..

En varm og fuktig formiddag tilbragte vi, vandrende i store støvler, på pampasen. Det er fremdelses den tørre årstiden her, så det var lite vann og lite anacondaer. Men vi fant en til slutt i et hulrom i et tre!

De kanskje rareste dyrene vi så var Carpincho. De så ut som noen svære rotter ( 50-60 kg?)

En annen merksnodighet var de rosa delfinene som svømte rundt i enkelte områder av elva. Begynte å lure på om vi hadde overdrevet inntaket av den lokale spiritusa et øyeblikk da..

Fra campen vår. En svett koseklem...

Etter ha tilbragt mere tid i Bolivia enn hva vi hadde planlagt på forhånd, må nå seriøst begynne å bevege oss mot Cusco ( Peru ).

Stopper nok litt underveis, bl.a for å se Titicacasjøen, men dagene går fort......!

PS! Tone viser fortsatt storsinn ved å vaske mine underbukser reglmessig. Ingen selvfølge dette da det er mye gass i store høyder...

SØR-VEST BOLIVIA

Etter å tilbragt natta i grensebyen La Quiaca (3500 m.o.h.) på Argentinsk side entret vi Bolivia og byen Villazon bare et steinkast unna. Litt spente da grenseovergangene i Sør-amerika kan være litt krevende. Men med litt tålmodighet og noen stempel senere var vi der. Tog videre gikk om et par dager, og bussen om mange timer så det ble en slags taxi til en by ved navn Tupiza noen timer unna. Gjennomsnittsfart 40 km/timen pga. dårlig bil/veier. Overgangen fra Argentina var merkbar øyeblikkelig. Veistandard og fattigdommen var synlig på alle hold. Men vennlige og hjelpsomme mennesker gjorde det både hyggelig og rimelig lettvint i vår hver nye tilværelse.

Etter litt tenking kjøpte vi en fire dagers tur gjennom sørlige-sørvestlige deler av Bolivia. Dette sammen med vår nye venner fra Bremen ( mor, far og deres 4 årige sønn ). Konseptet var følgende : En Toyota Landcruser (kjæmpebil) en sjøfør/guide, en kokke og vi turistene. Informasjonen vi fikk i forkant av turen var god, men opplevelsene overgikk alle forventninger. Vi fikk se landskap som var utrolig variert og skiftende. Mange timer i bil, men når man kjører Toyota går det greit! Veiene var vel egentlig ikke veier, men utvidete stier.

Fjellformasjonene var fantastiske, slik at humpingen ble overskygga av alt som var å se. Litt skeptiske på høyde var vi nok. På det høyeste var vi opp på ca 4900 meter. Høyt nok det for oss som bor 6 meter over havet.. I forkant ble vi forespeila svært enkel overnatting. Det stemte!! Ingen dusj de to første plassene, og bare et par timer med strøm. Første natta med jordgulv (se bildet). Kaldt var det også. 4200 m.o.h., vind, samt noen minusgrader om kvelden og natta gjorde at lua måtte på. Det var heller ikke snakk om dobbeltrom. Tyskertene og vi delte rom under hele turen. Det gikk veldig bra.

Turen var som antydet en "all inclusive" greie, og turkompaniet leverte varene! Kokka lagde variert kjæmpemat, sjåføren var god og ga i tillegg god informasjon underveis. Han snakka kun spansk, men vi forsto det meste (tror vi). Dyrelivet besto i hovedsak av Lama, men dem var det i gjengjeld nok av (selv om de av og til snudde rævva til (vant til turister?) Såg en og annen hårrån, og en rev ( zorro ), men ellers var det mye karrig landskap. Det ble slutt også på kaktuser over 3500 m.o.h.

Veien gikk av og til gjennom elver, og var vanskelig å få øye på.

Fjellene var så sammensatt fargemessig at bildene ikke yter de rettferdighet.

Den ene dagen var i hovedsak viet de ulike Lagunene (vann) og grunnet ulike mineraler og algeforekomster hadde de ulike farger. Dette framsto som ganske uvirkelig! På bildet under Laguna Colorada som var den røde lagunen, Noen av lagunene var døde pga. mineraler og syre, mens andre var det liv i.

Underveis hadde vi flotte stopper ved underlige men flotte naturfenomen. Dette er en kjent lavaformasjon ( Arhol de Piedro ) i området som kalles Valle de Rocas. Den ligger i Bolivias største ørken; Deserto de Silot.

I mange laguner holdt flamingoene til. Tre ulike typer, flotte alle sammen!

Lunch ble alltid fortært i det fri. Hærrrlig!! Friske grønnsaker, nudler, ris, potet, kylling, milanesa, supper og frukt var menyen under turen.FFor noen var turen i det hardeste laget!! Legg aldri ut på tur uten godt treningsgrunnlag!!

( fra Necropolis i San Juan de Rosario )

Den mest spesielle overnattingsplassen var et "salthotell". Her var hele sjappa bygd av saltblokker skåret ut fra saltørkenen i nærheten. salt på gulvet ( 10-20 cm tykt grovsalt ), i vegger, tak og møblene. Spesielt!

Siste dagen var i sin helhet viet til den største attraksjonen. ( av mange definert som den største i sør- amerika) Salar Uyuni! Ubeskrivelig stor ( ca 80 øyer i den ). Dette er verdens største saltørken med et saltlag opptil 10-15 meter tykt. "Veien" skimtes på bildet under.

Plass til å strekke seg ut var det også! ( midt på veien, men det var lite trafikk )

Bagasjen, bensin, mat og alt vi trengte for turen var lagret på taket. Ingen benserter eller butikker underveis.

Lamer i alle varianter. Også i salt.

Togstandarden var noe tvilsom i Bolivia.......

Etter et par avslappende dager i Uyuni, valgte vi å ta straka vegen til La Paz.Valget falt under tvil på nattbuss. Er kanskje ikke det tryggeste, men.. Forferdelig humping, bussen kjørte seg fast i sand, samt at Noe med overføringa til hjulene røyk. Flere timers forsinkelse, bussbytte tok på kreftene gitt! MEN, nå er vi i La Paz. Sitter akkurat nå og kikker på RBK- Atletico M. på boliviansk Tv. Rart!! Er nå litt i tenkeboksen angående neste etappe. Amazonas??

P.s. Even sendte meg link til Adresseavisa, så vi har sett deg på tv mor!! Artig.

NORD I ARGENTINA

TILCARA ( 2500 m.o.h.)

Tilcara er en by med bare 5000 innbyggere, med en usedvanlig flott beliggenhet omkranset av fjell på alle sider. Vi valgte det første, men kanskje ikke det mest komfortable hostelet i byen. Mye gammel historie i byen, rommet vi hadde var 250 år gammelt. (se døra til rommet på bildet). Byen var forøvrig svært tillitsfull og blottet for burbængs og røvere. Ingen lås på inngangsdører eller til de enkelte rom!! Den moderne tid er relativt ny i Tilcara. Byen fikk internettmulighet for noen måneder siden og på markedet begynte de å bruke penger for fem år siden!! ( før dette byttet de varer seg imellom). Dagene gikk med til noen flotte turer i fjellet og nærområdet. Innmari hyggelige folk, måtte trene litt på høflighetsfrasene. Buenos tardes osv.(god ettermiddag)
Masse spor fra inkatida og spanjolenes inntog. Mange ruiner og bygninger er fortsatt inntakt. Bl.a. et fort som fungerte som utkikkspost og festning (bildet under). Masse muligheter i omegn, tok en dagstur til en naboby (Purmamarca), som også hadde vakre fjell i alle mulige farger. Purmamarca er forøvrig kjent for Carro Siete Colores ( fjellet med 7 farger ). Litt Western, og litt national geografic..
Purmamarca

Men, er man backpacker så man flytte på seg! Neste stopp var noen mil lengre nord. Humahuaca, ca 3000 meter over havet. Ikke helt tilfeldig valgt, da vi måtte bevege oss noe kontrollert oppover i høvden (anbefales ikke å stige mer enn 500 meter om dagen). Begynte å kjenne litt på tynnlufta her. Særlig det å gå i fjellet, krevde noen kraftige magadrag ekstra (ikke med marlboro altså). Bodde flott her, hadde tv på rommet for første gang.

Reisen vår kan vel neppe kalles en kulinarisk reise, men en del av tida vår brukes nok til å finne akseptabel føde. Noe som viste seg å være en delikatesse var Cabrito. Geitekilling! (på bildet under) NYDELIG!! Vi har lært oss de fleste rettene på spansk. Dette er ofte helt nødvendig da fåtallet snakker noe annet språk. Dette går stort sett bra, men det må nevnes en episode der Tone ble lang i maska. Hu trodde hun bestllte tortilla ( en slags potet/mais omelett), men sa torta som er en bløtkake...

Neste blogg kommer snart. Da er vi sør-vest Bolivia