Siste etappe: Thailand og Malaysia

THAILANDEtter å ha fattet beslutningen om at at India gikk ut for denne gang ble det nok en gang et opphold i Thailand. Etter et døgn i ankomstbyen Bangkok dro vi strake vegen til Hua Hin. Farangplass delux, men ok for et par dager på stranden. Mange flotte togstasjoner i Thailand, men den i Hua Hin skal være den fineste.

Det er mange måter å ta seg fram på. Vi har prøvd det meste. Alle busser har ikke like bra standard, men de gjør nytten. Mye folk og liv å se i de lokale bussene. Vi trodde vi fant oss den kongeplassen på en buss. Helt bakerst hvor det var mulig å strekke ut føttene. Gleden var kortvarig, for snart var vi godt stuet ned blandt ris, mais, fisk etc.

Sichon ligger sør-øst i Thailand. Det er en lite turistpreget by som ligger ved havet.På mange måter en uoppdaget perle som få besøker. Kanskje på grunn av at det er kronglete å ta seg dit. Ingen drosjer i byen men alt ordner seg, det ble transport på lasteplanet.

På reisen har vi prøvd mange forskjellige overnattingsfasiliteter: hotell, pubhotell, motel, hostel, campervan, nattbusser etc. I Thailand og Malaysia ble det mange bungalower av enkel standard. Seng, dusj og wc. Men det var bra nok for enkle landbysjeler som oss. Nattmarked i Sichon. Mange gode middagsretter for en rimelig penge. 30 BATH er ca 6 kr. og var vanlig pris for en rett. Beste retten vi spiste var lime sour chicken i Kuala Terrenganu i Malaysia. For en smak!!!!!! Hummermåltidet i Cherating, Malaysia, smakte også fortreffelig. Helstekt fisk sto også ofte på menyen.Blue marlin, barracuda,kingfish,snapper, butterfish m.m. Maten i Malaysia var nok gjennomgående bedre enn de fleste landene vi har vært innom, selv om maten i Thailand heller ikke er å forakte.

Bursdagene ble feiret. En av Resortets ansatte ville ordne kake til Per Gunnar. Den ble slik!!! For at navnet skulle bli riktig skrevet tok Per Gunnar og skrev PER på en lapp. Resultatet ser dere.

" Familiebilde "

Vi reiste sammen med Stefan, Siggy og Niclas hele reisen i Thailand og Malaysia. Vi møtte de allerede først dag i Bangkok, hvor de hadde ordnet overnatting til oss. Et veldig trivelig reisefølge. Vi har en stående invitasjon til å besøke de i Bremen som vi nok vil benytte oss av.

MALAYSIA

Etter å ha tatt oss over grensa til Malaysia på sørøst sida av Thailand, havna vi på pulau Perhentian Kecil, en øy i Sør-Kina havet, 1 time med hurtigbåt utenfor Kota Bharu. Nord-øst i Malaysia. Noe usikre var vi på denne grenseposten, da det ikke anbefales å dra over her. Årsak : mange bomber og opptøyer i denne regionen. Men vi følte oss ganske trygge da toget var fullt av tungt bevepnede soldater.

Perhentian var flott! Relativt uberørt, ingen veier, mye hav og en havfrue..

Etter å ha oppholdt oss i varme strøk så lenge, er vi godt aklimatiserte. Passe sovetemperatur er 25-26 grader. Dagene er varmere. Med mange liter vann pr dag greier vi godt å holde koken gjennom en hel dag.

Sør-øst sida av Malaysia er dominert av muslimsk bosetning. Så alkohol var ingen opplagt greie. Men to strandbarer på øya var av den enkle men hyggelige sorten. Ingen drinker å få, måtte kjøpe ei flaske i gangen.For den muslimske befolkningen er det ingen god ide å ta seg en øl e.l. Store skilt informerte om at dette i værste konsekvens kunne medføre bot, fengsel eller pisking. Malaysia har en bosetning i hovedsak sammensatt av muslimer, indere, kinesere og malayer. Av mange beskrevet som et bevis på at det går an å forene flere kulturer og likevel leve i fred. Folk vi snakket med var stolte over dette, med rette! Malaysia og folket uansett kultur og religon ga et flott inntrykk.

Malaysia hadde mange dyr å by på. Det dyret vi så mest av ( i tillegg til aper) var Varan. Små og store overalt. Denne lå og koste seg i en nedløpskumme under fortauet i en stor og trivelig by som heter Kuala Terrenganu ( 500 000 innbyggere ). De største vi så var oppunder to meter.

Tioman Island. Holdt for å være en av verdens flotteste øyer. Også her mer Varan enn fastboende. God ide å kikke seg litt rundt før man gikk ut av bungalowen. Heller ikke Tioman har noe særlig med veier. Kun smale gangveier hvor det er mulig å komme seg frem med moped, eller gå som de fleste gjorde. Alternativt båttaxi mellom bosetningene på de forskjellige strendene.

Både Tioman og Perhentian er omringet av krystalklart turkis hav. Masse akvariefisk,sverdfisk og en og annen skildpadde å se omkring på øya.

Kuala Lumpur. Etter gode dager på Tioman avsluttet vi reisen med noen dager i Malaysias hovedstad. Bodde midt i chinatowns mest hektiske handlegate. Artig nok det, men lite stillhet i løpet av døgnet der gitt..! På bildet under inngangspartiet med den flotte arkitekturen på flyplassen i Kuala Lumpur.

SÅ : NÅ ER REISEN SLUTT !! Og mange vil kanskje spørre oss om det var verdt pengene, hva som var høydepunktene, om vi er lei av å reise osv.

Vi må vel etterhvert redegjøre for våre våre tanker og opplevelser, men JA VI HAR HATT DET FANTASTISK FLOTT, OG DET VAR VERDT KVAR EI KRONE!!!

Vi har vel ikke nok avstand i tid til reisen vår enda til å si noe endelig om høydepunkter osv, men Bolivia, New Zealand og Malaysia kommer nok høyt opp på lista. Vi må vel også innrømme at vi nok har kunne reist i enda lengre tid. Men Norge og pliktene kaller.

Så takk for oss og takk til alle som har misbrukt egen og arbeidsgivers tid på å følge oss!!

Filippinene

Etter en laaang reise ( med 10 timers venting på flyplassen i Kuala Lumpur ) kom vi til Manilla.
En ny verdensdel ventet oss. Nye lukter, nye smaker, masser av folk og en kaotisk infrastruktur. Og ikke minst et annet prisnivå; det ble hårklipp på oss begge to for den nette sum 25 kr. Vi greide foresten aldri å finne ut om hun som klippte oss var en hun eller om hun var en han! Vi bodde i Makati city i Manilla. Det er foretningsstrøket og det et forholdsvis trygt sted å være. Men ikke tryggere enn at vi fikk tilbud om å kjøpe strømpistol på gaten.

Vi besøkte Intramuros ( the old walled city ) som opprinnelig var en spansk bydel. Det ble til et stenfort i 1590. Men bydelen er blitt rasert 2 ganger. 1. gang av brittene på slutten av 1700 tallet. 2. gang av japanerne under 2. verdenskrig. Men begge gangene er den blitt bygd opp i den orginale stilen.

Med Philippin Airlines tok vi oss til øya Palawan og byen Puerto Princesa. Med sine 200 000 innbyggere forventet vi oss en storby. Men spredt utover et stort område lignet den en landsby, der alle beboerne har høns og geiter i hagen. Nesten ingen biler, men massevis av threecycles ( mopedkjøretøy ). Byen har øyas eneste minibanker, så før vi dro videre nordvest på øya, bunkret vi opp med kontanter. 28 000 filippinske pesos ( det er ikke så mye som det høres ut til, ca 3500 nkr ).

El Nido var målet etter en 7 1/2 timers tur med van. 12 mennesker i bilen, gjorde det til en opplevelse vi vil huske! El Nido har ca 5000 innbyggere og er uten strøm fra kl 06.00 til 14.00 hver dag året rundt. Rundt omkring er det mange øyer og strender. Topp snorkle og badeforhold.

Som vanlig hadde vi ikke reservert noen overnatting. Det viste seg at det Kinesiske nyåret hadde gjort seg gjeldende. Det er bare et par timer med fly for kineserne å ta seg hit. I tillegg myldret stedet av franskmenn!! Årsaken var enkel. Frankrike har sendt en Robinsonlignende realityserie som er opptatt på en av øyene her.

I løpet av den uken vi var i El Nido bodde vi noen netter i bungalow i åssiden ( utsikt ett bilde opp ). De siste nedved en strand. Hadde gode late dager med øyhopping, snorkling, bading og gåtur til et fossefall. Det var godt med et bad der etter å ha gått i terrenget en times tid. På bildet over bader huldra sjøl i The Secret Lagoon. Man må krype inn fra havsiden ( sør kina havet! ) gjennom et lite hull i fjellet for å komme inn der.

Mye fin natur. Fantastiske laguner, stenformasjoner og generelt ekstemt frodig.

Mange drar vel til Fillipinene på grunn av strendene. Og de er der. Flotte også, men noe utilgjengelige en del av de. Taxibåt eller en organisert øyhoppingtur er alternativer.

Strandlivet til oss utlendinger og de lokale har et litt ulikt innhold. Vi besøkte stranda som innbyggerne i Puerto Princesa bruker. Der kunne man leie seg en stråhytte for dagen (bildet under) tilberede mat, spise, drikke og røle ( det siste er kanskje likt våre skikker ?).

Få supermarked utenom storbyene, men alltid en nærbutikk som nesten alltid så ut som denne. Her får man kjøpt mye av det man trenger i hverdagen.For å gi et lite bilde på prisnivået, så har vi fått oss fortalt at en øl koster 2-3 kroner, en flaske rom 7-10 kroner, sigaretter 3-4 kroner. Transport er generelt billig. Taxi 60-80 kroner timen. Men en del "el luro" sjåfører har noen knep for å lure deg for noen ekstra kroner, eller bagasje. Et visstnok vanlig Manillatriks er at passasjeren laster bagasjen selv i bagasjerommet hvorpå at sjåføren raser avgårde. Uten deg, men med bagasjen din..!

Palawans number one attraksjon er " The underground river " Den beveger seg 8.5 km inn i fjellet, og er verdens lengste underjordiske elv. Vi dro 1.5 km inn. Storslagne stenformasjoner i mange farger gjorde det til en opplevelse. Inngangen kan sees på bildet under.

Den siste uken her i Filippinene har vi vært på en liten øy som heter Panglao Island. Her som de andre stedene; fine strender og god tilgang på sjømat. Tone spiser stort sett kongereker og ris. Det smaker fortreffelig!!!

Men vår tid på Fillipinene er snart over, og vi må vel oppsummere/reflektere litt over det har sett og opplevd. Fillipinene oppleves noe annerledes enn de andre asiatiske landene vi har vært i. Da øygruppa består av over 7000 øyer betyr at mye av transport går med ferger og fly. Veistandarden er variabel/dårlig, og buss/offentlige transportmidler holder en helt annen standard enn vi er vant til. I tillegg er det noen plasser litt "mafiaopplegg" angående avtaler om hvem som kan/ikke kan kjøre til bestemte plasser o.l. Dette har medført at vi har brukt mye tid på å forflytte oss rundt. Vi har tatt fly over lengre distanser. Billig og greit alternativ til et døgn på ei ferje. MATEN er god, men ganske ulik thai eller vietnamesisk mat. Mye mer svinekjøtt og mer grilla/fritert. Men også her deilig sjømat.

Det må vel også sies at vi gikk oss på en magasmell begge to. Tone i Manilla. Per G. tre uker senere. Vi hadde rekna med det, men håper jo at man slipper. I tillegg har sistnevnte hatt ryggproblemer som har prega oppholdet en del.

VÆRET har vært blandet. Varmt, men mer regn og skya enn vi trodde vi skulle få. Men stort sett rundt 27-30 grader så vi klager ikke.

Fillipinene har svært mye å by på. Vennlige folk, og flott natur. Det er tydelig at turismen ikke er utvikla helt enda. På godt og vondt. Mange sier at det er som Thailand for 30 år sida. Artig å oppleve dette også, selv om det av og til krever litt mer av den reisende.

På onsdagen drar vi til Bangkok. Planer endres underveis. Etter mye prakk med indiske ambassader bestemte vi oss for å droppe India for denne gang. Vi loffer istedet rundt i Thailand, Malaysia og omegn den siste måneden. Ser ikke akkurat mørkt på det heller.

Så til slutt det uunngåelige spørsmålet: lengter vi heim etter et halvt år på farten? NEI!!!!

Heng på..!

DOWN UNDER

Australia, populært kalt Down Under. Fem uker til rådighet på en nesten ufattelig stor øy. Altfor lite til se hele landet. Men for å begynne med starten, vi ankom Sydney rett før nyttårsaften. Tidsnok til at prisene på overnatting var skrudd opp noe j...lig på de få plassene som var ledige. Vi dro følgelig raskt derfra. Sørvestover via Melbourne til en by som heter Warrnambool. Passe stor by ( 27 000 innbyggere ) med en flott beliggenhet ved havet. Dagene gikk med til strandliv og gåturer i nasjonalparken. Australia er så langt det landet som har krevd mest hodebry for oss når det gjelder transport. Svært mange leier/kjøper seg campingbil. Men etter å kjørt mye bil siste ukene, samt at vi så for oss mange varme dager, droppa vi dette. Vi landa på en løsning med tog/buss. Backtracker rail pass for en måned. Tog og busser som korresponderer. Dette fungerer bra. Ved ankomst Australia var vi relativt åpne for hvor vi skulle dra. Etterhvert når flommen i Quensland fikk større og større omfang måtte vi skrinlegge planene om å dra nordover østkysten. Vi er så langt lite berørt av den nasjonale naturkatastrofen, men vi fikk oss ei natt på en møkkabuss da toget ikke kunne gå pga. flommen/nedbør.

Naturen er svært variert. Fra flotte strender, kyststriper til fjell, daler, elver og skog. En av de mest seværdige fjellområdene er Blue Montains ti mil vest for Sydney ( bildet under). Folk er også her vennligsinnede. Noen mer enn andre. Vi havna nokså tilfeldig i en lite småby ved navn Benalla. Bodde på et hyggelig pubhotel der det også bodde ei dame fra Australia. Hun tilbydde oss å låne bilen hennes noen dager hvis vi ville se oss litt rundt i omegn. Det slo vi til på. Slik fikk vi sett tre delstat/nasjonalparker. Litt ekstra moro var det at vi faktisk ikke møtte folk på de tre turene. Delvis pga. at plassene ikke er omtalt i Lonely Planet kanskje.

Det ble varme gåturer i stekende sol. Opp til 35 gr i skyggen. Men med matpakke og 5-6 liter med drikke klarte vi oss godt. Og vi fikk se, for oss, noen eksotiske dyr. De små grå kenguruene som finnes her, wallabyer, papegøyer, kakaduer og store mengder med edderkopper i forskjellige størrelser og farger. Per Gunnar fant også en firfisle som han fulgte etter. Han ropte på meg, slik at også jeg skulle få se den den. Det gjorde jeg ikke, men jeg så derimot slangen som lå med hodet hevet ca 1 1/2 m unna Per Gunnar! Svart og ca 1 1/2 m lang.

Wallabyen ( en slags mørk liten kenguru ) som jeg møtte langs stien, ble nok like overrasket som meg! Vi stoppet opp begge to noen meter unna hverandre og kikket på hverandre. Artig!

Sydney ble en by som vi likte veldig godt. Med en meget god infrastruktur ( tog, skyline, buss og trikk ) var det veldig raskt og enkelt å ta seg fram. Med det Tasmanske hav i vest og Blue Mountains i øst så var det mye en kunne gjøre. Vi hadde et par badedager på et par av strendene byen kan by på ( Bondi beach og Manly beach ). Operaen er utrolig flott der den ligger i sjøkanten. Sydney Aquarium, Sydney wildlife park og Sydney Tower ble det også tid til.

Når det gjelder språket så er det jo engelsk. Men må bare erkjenne at enkelte ganger kommer vi til kort når det gjelder å forstå. Eks. "gday". De spiser stort sett opp alle endingene i ordene og e blir oftest utalt som a. Så vi er usikre om engelsken vår blir bedre av å være her, for vi må prøve å snakke som de, ellers forstår de ikke. Jeg ( Tone ) spurte etter ketchup her en dag. De holdt på å flire seg i hjel da de skjønte det ( tomatosaus er det riktige )

Vi har den siste tiden vært i flere småbyer langs kysten nord for Sydney; Tuncurry, Taree, Coffs Harbour og Port Macquarie. Late dager med mye bading i det Tasmanske hav.

3 åsbygg ( Reidar, Idar og Rolf Even ) møtte vi også i en av byene, da vi viste påforhånd at de var i dette området her. 2 av de reiser rundt i Australia i 1 år med egeninnredet Hiace.

Så, kort sagt: vi har i løpet av fem uker sett deler av Australia og smakt litt på det mangfoldige landet. Natur, klima m.m. Men her kunne man virkelig vært lenge! Om noen dager blir det en megareise til Manilla. ( 10 timer venting i Kuala Lumpur, det meste på natta )
Vi gleder oss til å komme til Asia og Fillipinene. Det første vi skal gjøre er å prøve å ordne visum til India.

Hade så lenge!!!

New Zealand

Etter flere storbyer med mye folk og trafikk var det godt å komme til mer tynt befolkede New Zealand. Vi landa riktignok i Auckland som har 1.2 millioner innbyggere. Plukka opp vår lille campervan på direkten etter ca 24 timers reise fra vi forlot vårt siste stoppested i Los Angeles. Måtte bruke trøtte hoder til å konsentrere oss ekstra for å finne fram, holde oss på venstre sida av veien. New Zealand består av to øyer. Nordøya og sørøya. Vi valgte å konsentrere oss om nordøya av to grunner: Vi hadde bare et par knappe uker til rådighet, samt at sørøya er mer Norgeslik, fjorder og natur forøvrig. Det naturmessige mangfoldet var stort. Begge øyene er vulkanøyer med stor underjordisk aktivitet. Rotorua, med området Wai-O-Tapu ( se to øverste bilder) er kjent for sine varme kilder, boblende/kokende leirepøler og sjøer/dammer som tar farge av de ulike mineralartene. Svovel, arsenikk bla. Videre dro vi til Glowworms cave i Waitomo. Det var en opplevelse å se de selvlysende larvene som lever hele livet sitt i de mørke underjordiske hulene. Det var helt opplyst i de mørke hulene av de!

Etter å krusa rundt i en fin chevy og bodd på gode moteller i statene, ble det en annen tilværelse nå. En heller liten Nissan Vanette ble vårt nye hjem. Gikk egentlig veldig bra det.Ingen selvfølge egentlig når oppholdsrommet vårt var på ca 3 kvm. Veien på øya var i hovedsak bra, men i enkelte områder svært svingete. Campingplassene holdt høy standard. Gode fasiliteter, kjøkken, griller m.m.

Kjørte rundt halvøya Coromandel. Veldig variert natur, fra Irske grønne åser til trønderske skoger. Strender i fleng. Tropisk klima gir tropisk flora. Store bregner som ligner på palmer. Rart!!

På bildet under ligger Hahei. Alle fra N.Z. som vi har snakket med snakker om Hahei. og det skjønner vi etter å ha vært der. Ikke bare var det pent, men det var også et hull i ozonlaget da vi var der. Så i løpet av en time på em.dagen ( fra 15.00 til 16.oo ) vart vi kjempesolbrent. Spesielt P.G. som etter noen dager skiftet ham som en slange..Ekte mannfolk bruker nødig solkrem !!

Juleaften feiret vi i Russel. 1200 innbyggere. Ligger i området som kalles Bay of Islands. Ca 3 timers kjøring nord for Auckland. Juleaften spiste vi middag ute på restaurant ( lager maten selv ellers ). 1. juledag kjørte vi Excitor, hurtigbåt med 1200 hk. Det gikk fort!!. Og vi fikk sett mye i øyområdet omkring Russel.

2. juledag: Red-Snapperfiske! Artig! Vi fikk mange red-snappere, men desverre var de fleste under minstemålet på 32 cm. Men, som dere ser, ble det det middag på oss. Det var sååååå godt.Når det gjelder fiske så kunne vi ha tenkt oss mer av det da farvannet rundt øyene er svært fiskerike.

New Zealand framsto som et fabelaktig ferieland. Naturen er en ting, men også folka her var utrolig hyggelige. Folkelige, hjelpsomme og med god humor (se bildet under). Vi oppfatta det slik at de fleste har et godt liv i landet sitt, noe flere vi snakket med bekreftet.

12 dager i New Zealand var for lite, men vi tror vi gjorde det rette ved å holde oss til nordøya. Hørte forresten at de fortsatt var plaget på sørøya med etterskjelv fra det store jordskjelvet for et par måneder siden. Nå stå Australia for tur. Heng på..!

Ha et fortsatt godt nytt år til alle dere der hjemme!